Kortfilmfestivalen i Grimstad feiret 40-års jubileum i år, og det skortet ikke på festligheter eller filmopplevelser i den idylliske sørlandsbyen disse dagene i juni. I tillegg til bransjemingel og båtturer på fjorden, var det selvfølgelig et intensivt program der det ble vist kortfilmer både fra Norge og det store utland innenfor sjangrene fiksjon, dokumentar og musikkvideo. På tross av at det var noe overvekt av mannlige filmskapere representert på programmet, var det også en kvalitetsterk kvinneandel og det er dette som vil være mitt fokus for festivalrapporten.
Medskribenter fra Z Filmtidsskrift
Det sier seg selv at man ser ganske mange filmer på et en kortfilmfestival og det er mange inntrykk å ta inn over seg. En kan ikke få med seg alt, så kortfilmbolkene ble for undertegnede valgt ut ifra hvor mange av filmene som var blitt regissert av kvinner eller hvorvidt filmene hadde kvinnelig hovedperson eller relevant tematikk knyttet til kjønnsrepresentasjon. I tillegg til selve filmprogrammet ble det holdt Q&As med filmskaperne, foredrag, paneldiskusjoner om aktuell tematikk knyttet til kortfilm – både i forhold til filmanalyse og mer produksjonsrettede aspekter. Et annet interessant aspekt ved festivalen var at andre filmfestivaler som Oslo Fusion, Berlinalen og Toronto International Film festival sto for utvalget til flere av bolkene på programmet. Representanter fra filmfestivalene var også tilstede, så det var noe globalt og internasjonalt over atmosfæren, der det var gode muligheter for filmskapere og øvrige filmfolk til å knytte kontakter og promotere eget arbeid.
Fra Toronto International Film Festival
Festivalarrangør Vanja Ødegård og Helene Aalborg redaktør for Z Filmtidsskrift sin kortfilm-utgave.
Rubens Östlunds “Square”
Arthaus etterfest
Det er mange kortfilmer av kvinnelige filmskapere jeg kunne ha nevnt fra fiksjonsprogrammet, så jeg har måttet korte det ned til favoritter som stakk seg ut. The Committee av Gunhild Enger og Jenni Toivoniemi fant jeg hysterisk morsom der den er satire som spiller på friksjon mellom de skandinaviske landene – ypperlig utspilt gjennom en kommunikasjonsproblemer rundt bestilling av et kunstverk til å sette på det geografiske grensepunktet der Norge, Sverige og Finland møtes. Oscar-vinner Torill Koves animerte kortfilm Tråder var en nydelig film som omhandler relasjonen mellom mor og datter, med regissørens karakteristiske barnlige strek over en voksen tematikk som adopsjon. Kove var også tilstede på festivalen og pratet om sine egne erfaringer som adoptivmor og hvordan hun hadde brukt dette i filmen under Q&A. Publikumsfavoritten Fanny av Halfdan Ullmann Tøndel, med Andrea Berentsen Ottmar som produsent har kvinnelig protagonist og skeiv tematikk flettet inn i narrativet. En av kuriositetene på programmet som stakk seg ut uavhengig av kjønnstematikk var The Lost Dreams of Naoki Hayakawa av Ane Hjort Guttu og Daisuke Kosugi. Dette var en fiksjonsfilm som lekte seg med en dokumentarisk fortellerform i beretningen om en overarbeidet kreatør i Tokyos reklamebransje, som ikke lenger greier å skille mellom fiksjon og virkelighet.
Torill Kove snakker om sin nyeste film Tråder
Representanter fra Amandus-festivalen.
Visning på Grimstad Kulturhus.
Q&A med Thea Whistendahl og i etterkant av visning på musikkvideoprogrammet
Det var flere sterke kvinnestemmer representert også på doku-delen av programmet. Blant dem var blant annet Bodil Furus subtile og essayistiske-dokufilm Mangeurs de Cuivre om gruvedrift i Kongo. Det var også miljøbevissthet og sosial samvittighet i fokus i Julia Dahrs film Thank You for the Rain om den kenyanske bonden Kisilu. Blant kjønnsrelatert tematikk på doku-programmet fant man blant annet Maids of Cornwall, der regissør Lina Helvik følger transpersoner i Sørvest-England og Hjerte av gull av Cecilia Bjørnarnaa følger tre filipinske kvinner som har forlatt familie for å jobbe i utlandet i håp om å kunne gi sine barn et bedre liv.
Videre til festivalens musikkvideoprogram var det en påfallende overvekt av arbeidet til mannlige regissører representert. Av de 23 videoene som ble vist hadde kun 7 av dem kvinnelig regissør. Det er derfor verdt å trekke frem musikk-videoer som Lovespeaks DNA regissert av Rebecca Wirkola Kjellmann, Bouvet – Keep It Like a Secret av Rebecca Fingenschau og Billie Vans – I’m Totally Fine With It visualisert av Emilie Norenberg, som også sto bak videoen til Teen Suicides Bright Blue Pickup Truck. Thea Hvistendahl mottok også hederlig omtale for regi på Attitude Problemer – som var et tredelt samerbeidsprosjekt mellom tre regissører, der de to andre regissørene var menn. Anne Schwartz og Hanna Suni hadde også co-regi med mannlige filmskapere på sine videoer til Hanne Kolstøs Stein/Saks og The Analog Affair – Feel Your Fire. Det bør også nevnes at noen av de andre rollene på produksjoner var besatt av kvinner, slik som Andrea Berentsen Ottmar som var produsent på Sondre Lerches – I’m Always Watching.
Blant de øvrige arrangementene på festivalen syns jeg også det er verdt å nevne Am I Normal – en paneldiskusjon om pornofilm som verdens mest sette kortfilmtype. Panelet bestod av psykolog Elsa Almås, regissør Iselin Engan, blogger Sofie Elise Isachsen, kunstnerne Edy Poppy og Julian Blaue. På tross av at det i stor grad var enighet om at det er et objektiviserende og problematisk aspekt ved slike filmer, kom det frem at flere kvinner opplevde porno som en positiv erfaring i forhold til å motvirke seksuell skam og kroppspress – der det slike filmer også viser mange forskjellige typer kropper og former for seksualitet. Et annet arrangement som bør trekkes frem Egne veier til film. Dette var et positivt tilskudd til programmet i forhold til kvinneandel, der panelet bestod utelukkende av kvinnelige filmskapere og kunstnere. Gunhild Enger diskuterte i samtale med Vibeke Eide, Ellen Uglestad, Itonje Søimer Guttormsen, Mariken Halle og Gunhild Enger arbeidsprosesser og hvilke utfordringer man står ovenfor som regissør og produsent for selvstendige prosjekter.
Am I Normal – Paneldiskusjon.
Egne veier til film – Panelsamtale
Prisutdeling
Festivalen ble rundet av med prisutdeling på Grimstad kulturhus. På tross av et visst mangfold blant vinnerne, bør det nevnes at det var en overvekt av mannlige filmskapere som mottok priser. Men å trekke frem de dyktige kvinnene som vant og fikk hederlig omtale er like viktig, og mer lystbetont fra min side. Blant vinnerne var Trude Lirhus som mottok Norsk Filmforbunds fagpris for sitt klippearbeid på The Committee. Norsk dramatikerforbunds Timeglass gikk til Møterommet av Ellen Uglestad og Verdens mellomste fisk, produsert av Lise Fearnley og regissert av Cathinka Tandberg fikk hederlig omtale. Gullstolen for beste norske dokumentar gikk til 69 minutter av 86 dager, der produsent var Tone Grøttjord-Glenne, og Thank You for the Rain regissert av Julia Dahr og Nowhere to Hide produsert av Mette Cheng Munthe-Kaas fikk hederlig omtale. I kategorien beste musikkvideo fikk Attitude Problem av Thea Hvistendahl hederlig omtale, i selskap av Rett ned av Simone Hooymans. I den gjeve kategorien gullstolen for beste norske kortfilm fikk The Comittee av Gunhild Enger og Jenni Toivoneimi hederlig omtale, sammen med Rekonstruksjon av Lise Brooke Hansen. Avsluttningsvis ble Min søster – en i stor grad kvinneprodusert film regissert av søstrene Liv Joelle Barbosa Blad og Nina Barbosa shortlistet til Amanda, i selskap av Fanny produsert av Andrea Berentsen Ottmar.
Thea Whistendahl mottar hederlig omtale for Attitude Problemer.
Det er ingen tvil om at dette var en flott markering av kortfilmfestivalens 40 års jubileum, likevel var ikke til å komme unna at det var en skjev fordeling i forhold til kjønn – der det var flest mannlige filmskapere representert på programmet og blant filmene som vant pris. Det er forståelig at et jubileum krever et bredt fokus og mye å ta stilling til, men er dette mulig å kombinere med en bevissthet rundt kvinneandel?
Avsluttningsfest på Apotekergaarden.
Foto: Elisabeth Gripsrud
