Nå er det endelig tid for Oslo/Fusion, Norges eneste skeive filmfestival, og på programmet står det så mye interessant at det er vanskelig å plukke ut bare 5 å anbefale. Men jeg har forsøkt for å gjøre det litt lettere for dere å velge – her er de fem filmene jeg gleder meg mest til å se!
Tom of Finland (Dome Karukoski, 2017)
Tom of Finland er den første finske helaftens spillefilm jeg kommer til å se, og jeg er spent. Filmen handler om Touko Laaksonen, et finsk homseikon fra 60- og 70-tallet. Laaksonen ble kjent i miljøet gjennom hans kunst, hvor han hovedsakelig portretterte halv- og helnakne menn i lakk og lær, bilder vi i dag kjenner igjen fra fetisjmiljøer.
Tom of Finland er spennende ikke bare fordi den portretterer et land og en kultur vi i Norge ikke kjenner så godt, men også fordi den er en av få filmer fra denne tiden som portretterer homofile karakterer uten å ha fokus på AIDS. Alle historier er viktige å få frem – selv de som for oss kan virke tullete. Vi får og se vår egen Jakob Oftebro som spiller amerikaner. En storfilm med et sånt tema er av sjeldenhetene det vil være verdt å få med seg!
Tom of Finland spiller fredag 22. september, kl 19.30.
A Date for Mad Mary (Darren Thornton, 2016)
A Date for Mad Mary (Darren Thornton, 2016) er en av de få romantiske komediene på programmet. Filmen dreier seg om «Mad Mary», som akkurat har sluppet ut av fengselet, og er på jakt etter en date til et bryllup hun skal gå i. Men jakten går ikke helt som den skal, og Mary må kanskje innse at mennene hun ser etter ikke er helt det hun egentlig vil ha.
Skeive filmer med fokus på humor og gode slutter er mangelvare, og noe jeg mener vi sårt trenger. Det skeive miljøet har lidd mye, både på film og i virkeligheten, og nå er det på tide at vi får se oss selv i morsomme og glade settinger, som kan vise oss at vi fortsatt har noe å se fram til!
A Date for Mad Mary spiller lørdag 23. september kl 19.00 og søndag 24. september kl 22.00.
Call Me By Your Name (Luca Guadagnino, 2017)
Call Me By Your Name (Luca Guadagnino, 2017) er årets åpningsfilm, og tar for seg den første kjærligheten til en 17 år gammel gutt på den italienske landsbygden på 80-tallet. Når den eldre amerikaneren Oliver (Armie Hammer) ankommer bygda trekkes de to mot hverandre i et estetisk vakkert og følelsesladet drama.
Guadagnino er kjent for hans filmer hvor han blander mange nasjonaliteter, blant annet I Am Love (2009) og A Bigger Splash (2015), og hans siste spillefilm ser minst like vakker og følelsesladet ut
som de to forrige. Ung kjærlighet er noe alle og enhver kan kjenne seg igjen i, og det er noe ekstra nostalgisk over en kjærlighet som egentlig ikke får lov til å eksistere. Call Me By Your Name er allerede kritikerrost og en festivalyndling, og ser ut som kan bli en svært vakker opplevelse.
Call Me By Your Name spiller mandag 18. september kl 19.00 og søndag 24. september kl 19.00.
The Wound/Inexba (John Tengrove, 2017)
The Wound/Inexba (John Tengrove, 2017) er en av relativt få filmer på programmet som ikke kommer fra vesten. Filmen er satt i Sør Afrika, og følger Xolani, som skal hjelpe en gruppe som har isolert seg fra omverdenen for å gjennomføre et ritual, en omskjæring, som skal gjøre guttene til menn. Her blir han venn med en av guttene som finner ut av hans hemmelighet – Xolani er forelsket i en mann.
The Wound er en utforskning av hva det vil si å være mann i et miljø vi i Norge har veldig lite kjennskap til. Her får man et innblikk i en svært lukket kultur, og er verdt å se nesten bare av den grunn. Den tar for seg hvordan det er å være skeiv i et ultramaskulint miljø, kampen mellom identitet og tradisjon, og utforskning av vennskap og kjærlighet.
The Wound spiller fredag, 22. september, kl 17.00.
My Wonderful West Berlin (Jochen Hick, 2017)
Oslo/Fusion har også et sterkt dokumentar-program, hvor en av de som virker spennende er My Wonderful West Berlin (Jochen Hick, 2017). Alle kjenner Berlin i dag som en by for kunstnere og de annerledes-tenkende, og slik har det vært i lang tid. Filmen tar for seg historien til det skeive miljøet rundt og fram til murens fall i 89.
For det skeive miljøet er det å kjenne vår egen historie kritisk. Det er viktig å høre på de som jobbet fram våre rettigheter og sette pris på alt arbeidet de har gjennomført. Samtidig er det befriende å få se en historisk dokumentar som ikke i hovedsak tar for seg AIDS-epidemien, selv om denne muligens spiller inn. Ikke at dette ikke er viktig å huske, men i forsøket på å vise denne krisen glemmer vi fort de mange andre aspektene ved miljøet vårt. Noen ting er også verdt å feire!
My Wonderful West Berlin spiller lørdag 15.00.
Alt i alt er årets program spennende og mangfoldig. Dessverre er det ingen spillefilmer på programmet med transtematikk, men flere av dokumentarene, deriblant The Death and Life of Martha P. Johnson (David France, 2017) og More Than T (Silas Howard, 2017) tar for seg temaet. Det blir også en visning av Her Story (Sydney Freeland, 2015), en webserie om en gruppe transkvinner.
I tillegg til det står det diskusjoner om feministisk porno og internettets rolle i skeiv formidling på programmet. Resten av programmet finner du på www.oslofusion.com.
