Filmens førstedamer

Nakenhet, millionlønn og Oscar. Det er en første gang for alt.

I 1896 var den første kvinnelige filmskaperen i jobb. Hele 114 år senere vant den første kvinnen Oscar for beste regi. Fra 1896 til 2010 – her er 12 kvinner som var først ute:

1896: Første kvinnelige filmskaper

Da den såkalte pioneren for det filmatiske narrativet, D.W. Griffith, begynte sin karriere i 1907, hadde franske Alice Guy-Blaché vært filmskaper i 11 år. Hun gjorde et vanvittig karrieresprang fra sekretær til regissør av kortfilmer (som det gikk i på den tiden) da selskapet Gaumont la om virksomheten fra kameraproduksjon til filmproduksjon, og ble med det tidenes første kvinnelige filmskaper. Debuten hennes var La Fée aux choux (1896), en av de tidligste narrative fiksjonsfilmene. Hun imponerte så voldsomt at hun i 1905 ble satt til å ha oppsyn med alle selskapets regissører. I 1910 flyttet hun til New York og ble første kvinne til å eie og drive sitt eget produksjonsselskap. Etter en periode med økonomisk suksess og bifall fra kritikere snudde imidlertid lykken. Hun stengte dørene for sitt eget selskap og regisserte for flere større Hollywood-studioer før hun reiste hjem til Frankrike i 1922. Hun fikk ikke jobber i Frankrike og lagde ikke flere filmer (hun endte på flere enn 700). Om sitt eget liv har hun sagt: “My youth, my lack of experience, my sex all conspired against me”.

Alice Guy-Blaché

1910: Historiens første filmstjerne

Florence Lawrence var allerede en godt etablert, forholdsvis høytlønnet og ikke minst høyt skattet skuespiller innen 1910. Imidlertid var det ingen fans som visste navnet hennes, selv om mange hadde skrevet og spurt. Det var vanlig praksis frem til 1910 at skuespillernes navn ikke ble avslørt, dels fordi skuespillerne fryktet å miste kredibilitet (filmroller hadde ikke høy anseelse) og dels fordi studioene forsto hva som kom: Når skuespillerne fikk navn, ville de stige i markedsverdi – og kreve mer penger. I mars 1910 ble Florence presentert for pressen med fullt navn av hennes nye arbeidsgiver i forbindelse med promoteringen av The Broken Oath (1910), som i forkant hadde satt ut et rykte om at hun var drept i en bilpåkjørsel – for å gjøre eventen enda større. Med dette ble Lawrence historiens første filmstjerne, etterfulgt av 20-tallets Mary Pickford, ”America’s Sweetheart”.

Florence Lawrence, aka The Biograph Girl, 1905

1914: Første kvinne til å regissere en spillefilm

I stumfilmperioden jobbet kvinner på alle nivåer av filmproduksjonen. De satt i regissørstolene årevis før de fikk stemmerett. Lois Weber ble første kvinne til å regissere en spillefilm, med The Merchant of Venice (1914). Hun var kjent for å vektlegge sine bekymringer for menneskeheten og sosial urettferdighet, og hun har blitt kreditert for å være først ute med split screen-teknikken. Det anslås at Weber brakte et sted mellom 200 og 400 filmer til skjermen som manusforfatter og/eller regissør og/eller produsent i perioden 1908 til 1940. Dessverre er det bare tjue av dem som har overlevd. The Merchant of Venice er ikke blant dem.

Lois Weber i registolen

1915: Første nakne kvinne i en ikke-pornografisk film

Man kan si mangt og meget om pornobransjen, men sent ute er de ikke. Det er dokumentert et stripteaseopptak fra så langt tilbake som 1899, og den første hardcore pornofilmen (som man vet om) kom i 1908 (A L’Ecu d’Or ou la bonne auberge). Da en naken kvinne for første gang dukket opp på skjermen og det ikke ble brukt til porno, var året 1915, filmen het Inspiration og kvinnen het Audrey Munson. Munson hadde bakgrunn som modell for skulptører og hun er foreviget i skulpturer som den dag i dag pryder New York. Bare på Manhattan skal det være 15 Audrey Munson-er. Hun spilte i fire filmer, og i alle spilte hun en modell for en kunstner. Gjennom 20-årene tjente hun som spaltist om modellyrket og datidens skjønnhetsstandarder i New York Journal American, men hun slet med depresjoner og forsøkte å begå selvmord i 1922. I 1931 ble hun, av alle ting, dømt for en serie låvebranner og buret inne på et sinnssykehus hvor hun ble til hun døde 105 år gammel (!) i 1996.

Audrey Munson

1929: Første kvinne til å vinne Oscar

Janet Gaynor vant Oscar som beste skuespillerinne 16. mai 1929, for sine tre (!) roller i Seventh Heaven (1927), Sunrise: A Song of Two Humans(1927)og Street Angel (1928). På denne tiden ble prisen delt ut for en skuespillers totale innsats gjennom et kalenderår, men reglene ble endret kort tid etter, og ingen skuespillerinne har vunnet én Oscar for flere roller siden.

Janet Gaynor

1958: Første kvinner på Hollywood Walk of Fame

Walk of Fame var et kontroversielt prosjekt. Søksmålene haglet mens byggingen nærmet seg. Lokale landeiere likte ikke skattebyrden de fikk da de ble avkrevd betaling for walken, nye gatelys og trær, mens Charles Chaplin Jr. krevde penger for sverting av fatterns gode navn og rykte da Chaplin Sr. ikke ble inkludert i det opprinnelige utvalget på 1550 navn. Mens kranglingen pågikk ble åtte midlertidige stjerner tilfeldig utvalgt, og installert på et gatehjørne. Blant dem var Joanne Woodward, Olive ”The joy girl” Borden og Louise Fazenda. Joanne Woodward krediteres gjerne feilaktig med å være den første på Walk of Fame, noe hun ikke var. Hun kan imidlertid meget godt ha vært den første til å posere med stjernen sin for fotografene, noe som sannsynligvis utløste den utbredte feiloppfatningen.

1963: Første millionkvinne

Elizabeth Taylor ble historisk da hun i utgangspunktet skulle lønnes med (på den tiden) vanvittige én million dollar for rollen som Cleopatra i kjempefloppen med samme navn, som til da var historiens dyreste film. Taylor merket selv lite til de sviktende inntektene på billettkontoret. Inntektene hennes stoppet ikke før de nådde syv millioner dollar, på grunn av noen snedige paragrafer i kontrakten.

1973: Første kvinne til å vinne Oscar for beste film

 Julia Phillips co-produserte The Sting (1973), Taxi Driver (1976) og Close Encounters of The Third Kind (1977) på 70-tallet, og for førstnevnte vant hun akademiets pris for beste film. Hun ble sparket under postproduksjonen av sistnevnte film, grunnet kokainavhengigheten hennes. I 1991 slapp hun en avslørende selvbiografi som gjorde henne til en av de mest foraktede i bransjen, kledelig titulert You’ll never eat lunch in this town again.

Julia Phillips

1976: Første kvinne til å bli oscarnominert for regi

Italienske Lina Wertmüller ble oscarnominert for Seven Beauties (1975), i det som må kunne kalles en ”dødens gruppe” av Alan J. Pakula, Sidney Lumet, Ingmar Bergman  og John G. Avildsen, som tok statuetten hjem for Rocky (1976). Først i 2002 ble en amerikansk kvinne nominert til beste regi, nemlig Sofia Coppola for Lost in Translation. Wertmüller ble viden kjent for lengden på titlene sine, og er notert i Guinness rekordbok for ”Blodfeide” fra 1978, hvis originaltittel lyder Un fatto di sangue nel comune di Siculiana fra due uomini per causa di una vedova. Si sospettano moventi politici. Amore-Morte-Shimmy. Lugano belle. Tarantelle. Tarallucci e vino.

Linda Wertmüller

1988: Første kvinne bak blockbuster

Med sin andre film Big (1988) ble Penny Marshall (kjent som Laverne fra Laverne & Shirley (1976)) første kvinne til å stå for regien i en film som kasserte inn over hundre millioner dollar. I en bransje der kvinner gjerne må ta ”bakveien” inn via indiefilmer, er skuespiller, regissør og produsent Marshall et sjeldent tilfelle. Marshall gjentok bedriften fire år senere i en ny film med Tom Hanks i hovedrollen, A league of their own (1992) .

1993: Første (og foreløpig eneste) kvinne til å vinne Palme D’Or

Å vinne den prestisjetunge prisen i Cannes er noe av det største en regissør kan oppnå, og en ære stort sett forbeholdt menn. I prisens 65 år lange historie, har kun én kvinne blitt funnet verdig: New Zealandske Jane Campion for The Piano (1993), hvor hun sto for både manus og regi.

Jane Campion

2010: Første kvinne til å vinne Oscar for beste regi

Kathryn Bigelow hadde lenge vært en kvinnelig pioner i en mannsdominert verden av actionfilmer, med filmer som Point Break (1991), Strange Days (1995) og K-19: The Widowmaker (2002). Med lavbudsjettfilmen The Hurt Locker (2008) ble hun fjerde kvinne til å bli oscarnominert for regi (etter nevnte Wertmüller og Coppola, samt Jane Campion) og første kvinne til å vinne. Bigelow kan meget godt vinne en ny statuett i nærmeste framtid, da hun både har regissert og produsert kontroversielle Zero Dark Thirty (2012), som er nominert til fem Oscar, deriblant beste film.

Kathryn Bigelow