Nysgjerrig og inspirert av vår tidligere festivalrapport for kvinneandelen under Berlinalen 2015, skrevet av filmskribent Helene Aalborg, ønsket jeg å gjøre en lignende undersøkelse for en annen stor filmfestival – en av de største i Asia –nemlig Tokyo internasjonale filmfestival (heretter omtalt som Tokyo IFF). Filmfestivalen arrangeres i 2016 mellom 25.oktober – 3.november.
Det var for første gang jeg besøkte denne festivalen som akkreditert presse og tok derfor er dypdykk i festivalprogrammet. Festivalen arrangeres for 29. årgang i 2016 og det er lett å se at dette er en etablert og tradisjonrik filmfestival. Med Berlinalerapporten fra 2015 i bakhodet, gikk jeg inn med ønsket om å se hvordan kvinneandelen blir berørt i storfestivaler i andre deler av verden og i et helt annet filmmarked. Dessverre var resultatet skuffende. Det er gjennomgående at etablerte navn blir invitert tilbake til programmet år etter år, og filmene som vises ikke er av de mest eksperimentelle: Til dels fordi de skal fremvises for et lokal konservativt publikum.
Varierte katergorier
Med fokus på Asia-film, skryter festivalen på seg allikevel å være en internasjonal stemme og utstillingsvindu for morgendagens talenter, såvel som asiatiske filmveteraner.
Etter å ha lest meg gjennom festivalprogrammet, studert kategorier og sett mye film var det en gjennomgående og synd tendens å se at så få av filmene var uavhengige og eksperimentelle. Denne festivalen fokuserer på store produksjoner av etablerte produksjonsselskap, også for førstegangsregissører. Tokyo IFF er en spillefilmfestival med fravær av kort- og dokumentarfilm. I tillegg til dette savnet jeg også mer LGBT-tematiserte filmer, her var det ingen sidekatergoriene som representerte denne typen film. Av det jeg kunne legge merke til i programmet var det kun to filmer med et LGBT-fokus.
Programkategoriene
For å kunne si noe om kvinneandelen er det viktig å ta for seg hvert av programkaterogoriene hver for seg og dessverre gikk det lett for seg å telle antall kvinner i hver kategori. La oss se på disse:
Competition – Konkurranseprogram
Årets konkurranseprogram bestod av 16 filmer. Fire av filmene var laget av kvinnelige regissører.
Fem av filmene i programmet hadde kvinnelige hovedroller og var historier sentert kvinner, herunder omhandlet også en av filmene historien om en transkvinne (dette var det første eksemplet jeg kunne finne med en LGBT-tematikk). Kun en av konkurransefilmene var laget av en kvinnelig japansk regissør.
Antall filmer: 16
Kvinnelig regissør: 4
Prosentandel: 25%
Asian Future
Asian future er programmet som viser frem morgendagens regissører fra hele Asia, men med sterk fokus på Japan, Kina og Sør-Korea. Programmet er også et konkurranseprogram. Til forskjell fra hovedkonkurransen er det her fokus på unge regissører. Årets program bestod av ti filmer, av disse var to laget av kvinnelige regissører. Fire av filmene omhandlet historier om kvinner.
Antall filmer: 10
Kvinnelig regissør: 2
Prosentandel: 20%
Japanese Cinema Splash
Denne kategorien byr på unike og eksperimentelle filmer laget av japanske filmskapere. Det er et forfriskende program, men har alikevel tradisjonelle japanske tendenser. Programmet inneholdt 11 filmer (tre av dem out-of-competition). Her var bare en film laget av en kvinnelig regissør. Bare to av filmene formidlet historier om kvinner.
Antall filmer: 11
Kvinnelig regissør: 1
Prosentandel: 9%
Special Screenings
Den neste kategorien i filmprogrammet er Special Screenings som viser filmer kjøpt opp til japansk distribusjon eller produsert i Japan med premiere de påfølgende månedene. Programmet bestod av ni filmer. En av dem var laget av en kvinnelig regissør. Selv om dette programmet er et lite et, kan det allikevel gi en indikasjon på hva slags filmer som blir produsert lokalt, og hva som omsider kommer ut i distribusjon og ut til publikum.
Antall filmer: 9
Kvinnelig regissør: 1
Prosentandel: 11%
World Focus
World Focus er et av de mest spennende kategoriene til filmfestivalen, og viser film fra hele verden, med særlig fokus på land utenfor Asia. Årets kategori bestod av 21 filmer og er filmfestivalens største.
(Et eget minneprogram for Abbas Kiarostami ble satt opp i denne kategorien. Denne bestod av to filmer og jeg har valgt å ta den med i beregningen).
Antall filmer: 23
Kvinnelig regissør: 3
Prosentandel: 13 %
Japan Now
Japan Now er kategorien for både uetablerte og veteraner i japansk filmindustri. Kategorien bestod i år av elleve filmer i ordinærprogrammet, samt et showcaseprogram på fem filmer av regissøren Shunji Iwai. Dessverre viser vår beregning at det ikke blir laget mange filmer av kvinnelige regissører på nasjonalt nivå.
Antall filmer: 16
Kvinnelig regissør: 1
Prosentandel: 6%
Crosscut Asia
Crosscut Asia er et interessant program som består kun av indonesiske filmer som er co-produsert i Japan. Filmene er laget med støtte av Japan Foundation og kategorien er blitt en integrert del av programmeringen til Tokyo IFF. Selv om de kvinnelige filmskaperne ikke var mange i denne kategorien, ser vi alikevel at det er et større prosentandel i denne, enn andre.
Antall filmer: 14
Kvinnelig regissør: 3
Prosentandel: 21%
Japanese Classics
Denne kategorien viser japanske storklassikere som har blitt restaurert og/eller digitalisert. Produksjonsårene strekker seg fra 1920-tallet og frem til 1980-årene. Det var ikke overraskende at kvinnene glimtet med sitt fravær i denne kategorien.
Antall filmer: 7
Kvinnelig regissør: 0
Prosentandel: 0
Youth
Youth er filmfestivalens barne- og ungdomsprogram. Er man filmfestivalvant er dette kategorier man gjerne ser har en større kvinneandel enn andre. Under Tokyo IFF var det kun to kvinnelige regissører i kategorien, men antall filmer gav det alikevel et utfall på 25% kvinnelige filmskapere. Sammen med hovedkonkurransen er Youth de kategoriene der kvinnelige filmskapere er mest representert.
Antall filmer: 8
Kvinnelig regissør: 2
Prosentandel: 25%
Filmer om kvinner
Selv om kvinnelige regissører glimtet med sitt fravær, var likevel historiene om kvinnene å finne. Et interessant aspekt med mye asiatisk film er at det ikke kun er unge menneskers historier som blir fortalt, men at det er helt vanlig å se eldre mennesker i de bærende rollene. Dette fordi eldre mennesker har en helt annen posisjon i samfunnet og fokus på familie også spiller en større rolle. Jeg så flere filmer på festivalen som omhandlet eldre kvinners historier. Det var forfriskende å se, selv om filmene var laget av menn. Det problematiske oppstår når disse historiene blir formidlet fra et mannlig perspektiv, der asiatiaske kulturer gjerne har en patriarkalsk oppbygning, noe som gjør at det kan være vanskelig for et vestlig publikum å plukke opp kulturelle referanser som kan være misogynistiske eller kvinnefiendtlige.
Konklusjon
Under den 29. Tokyo IFF ble det vist 124 filmer i det offisielle programmet. Inkludert i dette antallet er også mindre showcaseprogrammer med enkelte mannlige regissører. Kun 17 kvinnelige filmregissører var representert med sine filmer under årets festival, dvs 17 filmer mot 107 filmer laget av mannlige filmskapere.
Antall filmer i festivalen: 124
Antall filmer laget av kvinnelige filmskapere: 17
Prosentandel: 13.7%
Oppsummeringen er altså slik: Nesten 14% av filmprogrammet bestod av filmer laget av kvinnelige filmskapere. Dette er svært lite, og dessverre ikke overraskende. De kategoriene med størst kvinnerepresentasjon var:
- Competition, 25%
- Youth, 25%
- Crosscut Asia, 21%
- Asian Future 20%
Tenker vi litt utenfor denne filmfestivaltendensen som man gjerne ser i vestlige filmarked også, er det viktig å være klar over at det er underrepresentasjon av kvinner er tilstede i alle ledd i det japanske samfunnet. Selv om programmeringen til Tokyo IFF hadde et internasjonalt (særlig asiatisk) fokus var det kun tre japanske filmskapere som var repsentert i årets filmfestival. De siste par årene har det vært et økt fokus på å få flere kvinner inn i arbeidslivet i Japan: Det vil derfor være spennende å følge Tokyo IFF de kommende årene for å se om den kvinnelige representasjonen øker, særlig i de japanske sidekategoriene.
