Den sexy spionkvinnen er tilbake i form av asiatiske Maggie Q, og agendaen hennes er å rive ned nettverket Division.
Nikita-konseptet har så langt blitt flere filmer, og denne serien fra CW er den andre runden for Nikita på tv. Serien er skapt av blant annet infamøse McG og Craig Silverstein, som også har hatt en hånd med i andre serier, blant annet Supernatural, The O.C, C.S.I, The Dead Zone, Bones og Terra Nova.
Innledningsvis treffer vi Nikita i en tilstand av kaos, hun har sverget hevn på Division etter de drepte kjæresten hennes. Hun har slått seg sammen med russiske Alex, som har sine egne grunner for å være sint på Division. Alex sin historie er i stor grad skjult for oss gjennom første delen av sesong 1, alt vi får vite er at Divisions agenter drepte familien hennes. Etter hvert avdekkes det at hun var et offer for trafficking, og at Nikita var den som fikk henne ut av bordellet og på avrusning. Nikita begrenser informasjonen Alex får om Divisions bedrifter, noe hun kommer til å angre på senere. Over 22 episoder strekker handlingen seg, samtidig som Nikita løser enkeltoppdrag med Alex’ hjelp, jobber de begge henholdsvis inne og utenfor Division med å rive det fra hverandre. Mot seg har de Michael, Nikitas gamle oppdragsgiver, hackeren Birkhoff, Amanda og Percy, ledelsen i Division lokalt.
Nyskapning
Jeg klarte ikke helt bestemme meg for hva jeg syns om denne nyskapningen av Nikita. Mange av episodene har et engasjerende, høyt tempo, mens flere går trått og inneholder for mange klisjeer for min smak. Sammenlagt er Nikita grei underholdning. Den mest spennende figuren i serien er uten tvil Alex. Selve modellen for sterk kvinne, ung, intelligent, står på beina tross serier av alvorlige traumer, sett bort fra det åpenbare perfekte Hollywood-utseendet er Alex en vakker dame på alle måter. Alex figur demonstrerer at alt går an å jobbe seg igjennom. Selvsagt på en totalt urealistisk måte, men fremdeles motiverende og imponerende.
Vi i Filmamasoner liker sterke kvinner, og Nikita er per definisjon en slik kvinne. Hun er bokstavelig talt hardtslående, hun er intelligent, snakker flere språk, og er teknisk kapabel. Selv om hennes vendetta i utgangspunktet er motivert av hennes kjærlighet til en mann, vokser kampen hennes til en hun kjemper til det beste for samfunnet. Alex, på sin side, er også en beundringsverdig figur. Hun står på begge beina etter å ha vært fanget som sexslave i årevis, og finner sin kraft i ønsket om å ødelegge den idustrien som tok fra henne barndommen, og Division som tok fra henne foreldrene.
Nikita er en typisk CW-serie. Det kan nesten virke som alle seriene produsert for den amerikanske tv-kanalen følger en formel. Eller en oppskrift. Du trenger, en eller to sexy menn, eller i dette tilfellet kvinner. Et veldig lineært handlingsforløp. Tilsett en dæsj av action, raske biler, og romantikk. Avslutt med en sang fra Billboard-lista. Gjerne en sang som kan gis merkelappen ”indie”. Death Cab for Cutie, for eksempel. Det at CWs serier er forutsigbare betyr overhodet ikke at de er kjedelige. Dette er folkene som gav oss Supernatural. Og Vampire Diaries. Og One Tree Hill. Serier som traust går over nesten et tiår i slengen, med god popcornverdi og lite dype meninger.
Jeg brukte lang tid på å finne ut av om jeg likte serien, nettopp derfor. Jeg likte Peta Wilsons tolkning av Nikita, men jeg liker Maggie Q også.
