Gulabi Gang er en oppsiktsvekkende dokumentar om en kvinnerevolusjon i Indias laveste samfunnslag. I møte med motstand som ville nummet de fleste har 150 000 kvinner organisert seg for å kjempe mot tusenårslange samfunssstrukturer.
Regi: Nishtha Jain
Prisvinnende Gulabi Gang er en norsk-indisk produksjon, og historien foregår i Bundelkhaind, sentralt i India, et av det enorme landets fattigste regioner. Her følger vi Sampat Pal, en svært modig og viljesterk kvinne, som står i spissen for Gulabi Gang. Dette er en organisert gruppe kvinner, uniformert i rosa sarier, som sammen kjemper mot vold mot kvinner, æresdrap, tvangsekteskap, korrupsjon – listen er lang. Landsby for landsby verver de nye medlemmer, og i dag er de omkring 150 000 kvinner. Grunnlegger Sampat Pal kjemper seg gjennom lag på lag av nedlatende politikere, politi og landsbysjefer for å komme til sannheten, og bringe skyldige for retten.
Vold mot kvinner er svært utbredt i India – i 2007 ble 22 kvinner drept hver dag i medgiftsrelaterte drap. Dalitene, de kasteløse, er spesielt utsatt. Det er hovedsakelig disse Gulabi Gang forsøker å hjelpe.
Den norsk-indiske dokumentaren kommer overraskende tett innpå, og har en unik tilgang til miljøene i landsbyene Pal oppsøker. Vi følger med henne inn i huset til en tenåringsjente som har blitt drept av sin svigerfamilie, men hvor de har forsøkt å dekke det til som en brannulykke under matlaging. Pal er overbevist om hva som har skjedd, og svigerfamiliens nølende løgner hjelper ikke. Vi følger henne mens hun forsøker å få andre i landsbyen til å snakke – til ingen nytte. Stilltiende står de som stenstøtter og tar i mot skyllebøttene, uten å si et ord. Det er uutholdelig provoserende. Vi møter jentas far og bror, som ikke vil ta saken videre, men forklarer det hele som “jentas skjebne”. Vi møter politiet, som likegyldig forklarer at så lenge jentas familie ikke vil anmelde, finnes det ingenting de kan gjøre. Det er til å skrike av. Overalt møter de en vegg av menn som forsvarer hverandre, og som kvinne har Sampat Pal liten påvirkningskraft alene. Med Gulabi Gang i ryggen stiller det seg annerledes.
Det vondeste for Pal, og oss, er å se kvinnene som har blitt indoktrinert til å hate hverandre, i stedet for å støtte og hjelpe hverandre. Svigersøstre som driver sitt nye familiemedlem til selvmord, søstre som dekker over drap for å skåne sin svigerbror eller svigerfar. De har lært seg å snu seg mot hverandre. Det er dette Pal kjemper mot, når hun reiser fra sted til sted og holder allmøter for å vise disse kvinnene, de laveste i indisk samfunn, at det finnes alternativer. Introduksjonen av kvinnekamp var ikke enkel for 100 år siden, og det er den fortsatt ikke. Gulabi Gang kjemper mot et tusenårgammelt patriarkat som gjennomsyrer hele det indiske samfunnet.
Filmen viser oss den intense fiendtligheten kvinnene møter; de kan bli møtt av mannlige motdemonstrasjoner, og Gulabi Gang har med mannlige eskorter og sikkerhetsvakter når de går til verks: kvinnekampen de kjemper er overhodet ikke farefri. Filmen viser oss hva kjernen av kvinnekamp er, den viser hva det er som har blitt kjempet fram, om hva samhold mellom kvinner kan skape i stedet for fiendskap, den minner oss på hvor modige og kompromissløse kvinneaktivister i slike samfunn er, hvor mye de ofrer og hvor mye motstand de møter i et samfunn som systematisk undertrykker kvinner.
Men Gulabi Gang vinner fram. I lokalvalg stilte de med kandidater over hele regionen, og mange av dem vant. De vokser stadig i antall, og de får flere saker om overgrep mot kvinner brakt for retten som aldri ville havnet der ellers. I saken om den brente jenta, tok jentas mor til slutt kontakt og fortalte Pal sin versjon, noe som førte til at saken kom for retten, og svigerfaren og svigerbroren ble siktet for drap. Gulabi Gang er et viktig tidsvitne til et India i endring. Opptøyene de siste månedene i hele India etter den grufulle gjengvoldtekten, viser det underliggende sinnet og frustrasjonen hos kvinnene. Gulabi Gang er et resultat av dette sinnet, og det kommer til å endre India.
Men ikke bare er Gulabi Gang provoserende, informativ, sjokkerende og oppløftende på en og samme tid, den er også en estetisk nytelse. India er et takknemlig sted å filme, med både sin naturlige og menneskelige skjønnhet, og her har regissør Nain virkelig fått fram det vakre. Men den nøkterne stilen viser også sårbarheten; gjennom stillferdig å holde kamera litt lengre, ved å fange sukket eller det flakkende blikket, viser hun fram usikkerheten.
Gulabi Gang er en nær fullkommen dokumentar, som oppnår akkurat det den vil: å vekke bevisstheten, kamplysten og håpet hos seeren. Derfor er den viktig, og sjeldent passende til årets stemmerettsjubileum.
