Tyske Mathias Glasner har laget en gripende film fra et midtvinters Hammerfest, som forteller noe grunnleggende om hva som skjer med mennesker når de står overfor store moralske valg, og må leve med sin beslutning.
Regi: Mathias Glasner
Originaltittel: Gnade
Nåde handler om en tysk familie på tre som flytter fra Tyskland og til Hammerfest fordi far Niels (Jürgen Vogels) har fått jobb på et gasskraftverk. Mor Maria (Birgit Minichmayr) er sykepleier, og får jobb på det lokale sykehuset hvor hun jobber med terminale pasienter. Forholdet dem i mellom er kaldt og uten lidenskap, og Niels innleder etterhvert en affære med Linda fra jobben. Vintermørket i Hammerfest bryter dem ned, og det synes som om alt er i ferd med å rakne.
Så en kveld skjer det, Maria er på vei hjem fra jobb på en øde veistrekning, blir distrahert et øyeblikk, og treffer noe eller noen på veien. Hun stopper bilen, men ser ingenting i speilet, og kjører videre. Da hun kommer hjem forteller hun Niels hva som skjedde, og han kjører tilbake langs veistrekningen for å se om han kan finne hva det var hun traff. Han finner ingenting. Neste dag møter dem med nyheten om at det var en 16 år gammel jente som ble drept. Herfra endrer alt seg. Det finnes ingen vitner, og Maria og Niels blir enige om at de ikke skal melde seg.
Denne hemmeligheten, som til å begynne med synes som om den skal rive dem ennå lengre fra hverandre, viser seg å være det som knytter dem sammen igjen. De tyr til hverandre for å dempe sin egen nagende samvittighet, og en ny lidenskap blusser opp. Men Hammerfest er et lite lokalsamfunn, og i møte med sorgen hos jentas foreldre er de nødt til å gjennomgå valget sitt, og hva som er viktigst.
Sjelegransking
Nåde tvinger Maria til å se seg selv inn i øynene, og oppdage hvem hun egentlig er. Hun tenker på konsekvensene for familien, hun tenker på jentas foreldre, men aller mest på seg selv. “Jeg er ikke et slikt menneske”, sier hun når hun forteller Niels at hun bare kjørte videre. Men hvem er egentlig et slikt menneske? Det er dette Nåde og Glasner vil vise oss. Maria, den omsorgsfulle sykepleieren som jobber med å la mennesker dø med verdighet, en arketypisk morsskikkelse som fulgte sin mann til verdens ende for å bevare familien. Nå er hun kvinnen som lot en jente dø i veikanten, som hun selv sier. Det strider mot alt hun trodde hun var. Dette endrer henne, og hun blir til en annen, mer bestemt og fokusert kvinne, som har funnet ut hva som betyr mest for henne. Da Niels forteller om det avsluttede utroskapet, reagerer hun uventet. Det betyr ikke noe lengre. Hun har viktigere ting å tenke på. Det er denne forvandlingen som gjør Maria til en virkelig interessant kvinnerolle, som overrasker og bryter konvensjoner.
Birgit Minichmayr som spiller Maria, gjør en nedstrippet, overbevisende tolkning av Marias dilemma og konsekvensene av valget hun tar. Minichmayr gjorde en tilsvarende sterk og kompleks rolle i De Andre (2009), og vi føler hver centimeter av sjelegranskningen hun foretar også i Nåde.
Niels og Maria holder hemmeligheten for seg selv, men deres oppvakte sønn skjønner at noe er på gang, og med sin nye iPhone filmer han i smug samtalene mellom foreldrene. Dette perspektivet utenfra forsterker situasjonenes spenninger. Samtidig opplever sønnen sitt eget parallelle drama og samvittighetsnag da han ufrivillig blir med på mobbingen av en klassekamerat, og ikke får tilgivelse da han ber om unnskyldning.
Den fjerde hovedrollen i filmen er Hammerfest. Polarnatta er i fokus, og lar naturen få være en svært tilstedeværende ramme for historien. Det iskalde og forblåste landskapet mer enn antyder paralleller til de menneskelige relasjonene, og Glasner utforsker hvordan det ekstreme klimaet påvirker menneskene. Marias plutselige viljesterkhet står derfor i befriende kontrast til det stille og kalde rundt henne. Glasner sa under TIFF at han valgte å legge filmen til Nord-Norge etter en opplevelse han selv hadde hatt med lyset midtvinters der oppe. Denne skribenten er oppvokst i Tromsø, og kan bevitne at han formidler denne følelsen svært presist.
Den Frie Vilje (2006)
Tilgivelse
Mathias Glasners briljante film Den frie vilje (2006), var ekstremt ubehagelig og mørk, og etterlot ikke særlig håp for menneskene. Gullbjørn-nominerte Nåde er annerledes. Den gir rom for de lysere delene av menneskenaturen også.
Filmens tittel er kjernen av historien. Den hander om nåden, tilgivelsen alle til slutt behøver. Niels og Maria innser også at uten dette vil de falle fra hverandre. De kjenner ikke seg selv igjen i det de gjorde, fordi det er utilgivelig. Men det er tilgivelsen de til syvende og sist søker, og Glasners skildring av dette øyeblikket er gjort med stor varme. Både Vogel og Minichmeyr gjør Niels og Maria til nære og forståelige mennesker vi sympatiserer med.
Filmens handlingsforløp ligger i disse dager tett opp mot det virkelige nyhetsbildet, og Glasner syntes selv at det med ett ble ubehagelig virkelighetsnært. Men det holder opp et speil mot oss selv, og det de fleste tenker når de leser nyhetssaker som disse; hvem er det som kan gjøre noe sånt? I Nåde tegnes det et overbevisende portrett av hvem det er som kan gjøre noe slikt, og de er akkurat som alle oss andre.
