Filmfest hadde i år et svært konsentrert festivalområde, fordelt på Saga og den velbrukte festkinoen Klingenberg. Det skal litt til før Klingenbergs storsal føles full, men for de fleste store visningene som var lagt til denne salen fungerte det greit – og det er et godt tegn for filmåret som ligger foran oss.
Silje Salomonsen på eventyr
For vår del var norske Eventyrland en av de største opplevelsene, og overraskelsene. Vår utsendte hadde ingen kjennskap til filmprosjektet før hun satte seg ned i kinosetet, og hadde kun ut fra tittelen forventet seg en litt koselig, godlynt film. Få ting kunne vel være lenger fra sannheten. Silje Salomonsen gjør en fantastisk rolleprestasjon som tilsynelatende fastkjørte Jenny. Det meste av filmen er en fortelling om hvordan alt går rakt til helvete for Jenny, en småkriminell ung kvinne som plutselig får så alt for mye gjeld å betale tilbake; og vi bevitner et slags verdensmesterskap i ydmykelser og nederlag.
Eventyrland kommer på kino 22. mars.
Psyk auteur
En annen av storfilmene på programmet var nerdefilmen Hitchcock. Vår egen skrekkfilmentusiast hadde høye håp for denne filmen, som omhandler produksjonen av proto-slasheren Psycho (1960). Hovedrolleinnehaver Anthony Hopkins har som kjent tidligere fått stifte inngående bekjentskap med mye av tematikken i denne filmen, hvor den historiske personen Ed Gein også spiller en aktiv rolle i Hitch’s fantasi. Ed Gein var direkte inspirasjon for Psycho, og denne inspirasjonen har blitt videreført til andre klassikere som The Texas Chain Saw Massacre (1974) og The Silence of the Lambs (1991) – hvor Hopkins briljerte som den ravende gale Hannibal Lecter.
Det er på mange måter en langt mer behersket rolle han tolker her; det er det i hvert fall lett å få inntrykk av gjennom Hitch’s bestrebelser etter alltid å fremstå litt bedre og litt smartere enn alle andre. Det er først når han begynner å oppføre seg på samme måte mot sin beintøffe kone Alma (Helen Mirren) at han får skikkelig trøbbel, og mister besinnelsen gang på gang. Begge stjernene ser ut til å ha storkost seg med denne jobben, og vi koste oss like mye med å se på den. Toni Collette gjør også en av sine kuleste rolletolkninger her, mens Scarlett Johansson virker merkelig feilcastet som Janet Leigh aka. Marion Crane. Se ellers opp for en uhyggelig god imitasjon av Anthony Perkins – mannen som ga Psycho et ansikt.
På kino nå!
Sverige anno 2013
Mye har allerede blitt sagt om Gabriela Pichlers Spise Sove Dø, men allikevel er det vanskelig å vite hva man har i vente når filmen begynner. Dette er en film som i stor grad bæres av stemning, som formidles gjennom nydelige bilder og imponerende prestasjoner av utelukkende amatørskuespillere. La det ikke være noen tvil: dette er en tung film. Når den allikevel kan føles fantastisk befriende er det hovedsakelig takket være hovedrolleinnehaver Nermina Lukac. Lukac spiller Rasa, ung arbeidsinnvandrer fra øst-europea til Sverige. Rasa jobber på salatpakkefabrikk og bor sammen med sin utslitte far. Rasa sin undertrykte desperasjon er vond å se på, men i Lukac sin tolkning blir det utholdelig, og befriende fordi det er sjelden vi ser ei “annerledesjente” på det store lerretet som er lenger unna “manic pixie dream girl“-trenden.
På kino nå – hopp om du elsker Rasa!
