Vampyrbølgen er ikke forbi, fjerde sesong av True Blood gjør det skarpt på BD-formatet.
Vi elsker vampyrer! De internasjonale salgstallene til franchiser som True Blood, Vampire Diaries og Twilight forteller oss at vampyrer er like hete nå, som de var da det var navn som Brad Pitt (Interview with a vampire), Sarah Michelle Gellar (Buffy the Vampire Slayer) og Jon Bon Jovi (John Carpenter’s Vampires) som gav den eldgamle historien om den blodsugende nattevåkeren nytt liv.
True Blood må være den vampyrserien som er mest rettet mot det voksne publikum. Alan Ball er kjent for sitt arbeid i grenseland mellom fantasi og virkelighet, blant annet i American Beauty, og det er nøyaktig der True Blood også befinner seg. Vampyrer, feer, mennesker som kan skifte til dyreham og varulver er alle ekte, og driftene står sterkt hos samtlige. Nå har de kommet til sesong 4, og første episode åpner med at Sookie treffer bestefaren sin i feriket. Han har vært der siden han forsvant da Sookie var liten, og har spist magisk frukt, noe som gjorde at han ikke eldes. Sookie og Grandpa Earl rømmer ved hjelp av Sookies fe-tremening Claude.
De samme vampyrene og det samme dramaet ser ut til å følge Sookie på hennes vei. Plutselig dukker vikingvampyren Eric opp i innkjørselen hennes med hukommelsestap. Hun blir kjent med en annen Eric enn tidligere. Han er snill, kjærlig og empatisk, og ønsker ikke lengre å være vampyr. Sookie faller for Eric, noe som gnager Bill, eksen hennes og vampyrkongen i Louisiana. Han misbruker makten sin, selvfølgelig, og får Eric kastet i fengsel, mistenkt for noe han ikke har kontroll over. 
De andre figurene i True Blood universet lever også mer eller mindre i beste velgående. Sam Merlotte blir bedre kjent med den biologiske familien sin i sesong 4. Alcide Herveaux pendler mellom å være hodestups forelsket i Sookie, og å prøve å lappe det sammen med hans vampyrblod-avhengige langtidskjæreste Debbie Pelt. Jason, broren til Sookie sliter med å finne ut av hvilket hode han skal tenke med, noe som stadig vekk får han i mer trøbbel, Tara og Lafayette finner seg selv plutselig i krig mot vampyrer, sammen med en samling wiccans med evner utenom det vanlige, de har full kontroll over de døde. Nekromantikere utgjør en reell trussel for vampyrene i Bon Temps, da de kan kontrollere alle de fysiske bevegelsene deres, og dermed tvinge de ut i sollyset.True Blood som tv-serie er som nevnt, skrevet av fantastiske Alan Ball. Jeg er partisk som få når jeg skal skrive anmeldelse om noe han har laget, siden han, sammen med Joss Whedon topper min liste over favorittregissører. Jeg har allerede grini meg gjennom Six Feet Under, og sett alle utgitte sesonger av True Blood, og hans svarte humor er noe av det beste som har velsignet tven min. Men, det skal nevnes at han leker med et allerede solid fundament etablert av forfatter Charlaine Harris. Bokserien som nærmer seg et titalls bøker har vært populære i mange år, og det sies at Alan Ball bestemte seg for å lage serien etter å ha bladd litt i en av Harris’ sine bøker på et tannlegekontor.
Vi Filmamasoner liker best kvinnelige rollefigurer med litt ryggrad og det finner vi i flertall i True Blood. Om man ikke liker delvis forsvarsløse, men allikevel ganske tøffe Sookie Stackhouse, må man elske den rappkjeftede vampyren Pam. Og sylskarpe, hardtslående Tara. True Blood samler rett og slett mange sterke kvinner under ett tak. Min umiddelbare favoritt er vampyren Jessica Hanby, som er dømt til et liv som evig jomfru ettersom hun ble vampyr før noen rakk å forføre henne. Hun prøver å etablere seg selv som litt skummel og trashy, samtidig som den sytten år gamle jenta ofte kommer til overflaten.
True Blood er den litt intense og veldig voksne motvekten til filmfranchiser som Twilight, og har til nå blitt fem sesonger, populær tørstedrikk, en kokebok og flere soundtrackutgivelser.
Sammenlagt er det heftig, det er sexy, og det er ekstremt engasjerende, men det kan også til tider være et konsept som prøver litt for hardt. Som for eksempel når vampyrene dør. Den beste måten å forklare hva som skjer på må være i god gammel Adam West – Batmanstil «PAOW!» «SPLÆTT!». Gjerne utover den nærmeste dumme blondinen så den altfor lille t-skjorta hennes blir klistret til kroppen hennes på grunn av lønnesirupen eller hva som går som falskt blod i disse dager. Akkurat det kan bli litt mye.
Allikevel ender True Blood som en serie som står høyt i kurs hos meg, og i HD er det enda vakrere. Enhanced viewing, som er veldig nytt for meg er definitivt for de spesielt interesserte som elsker alt som kommer ut av Bon Temps. TV på Blu Ray føles mer og mer som en investering, det ser vakkert ut, det holder lenge, og det er definitivt verdt pengene. Nå er det bare å vente på sesong 5.
