I natt klokken 01:00, norsk tid, vil verden (og de på feil side av atlanteren som er arbeidsledige/frilansere og kan våke over natt til en mandag) nok en gang bivåne den største maktdemonstrasjonen, egenposisjoneringen og befestelsen av vedvarende glamour for den amerikanske filmindustrien, og for en kveld kan vi alle glemme at Hollywood er i krise.
Men selv seertallene for Oscar synker stadig, og her i Norge har NRK bortprioritert sin sedvanlige direktesending av Oscarshowet, og dermed forvist sendinga ut i den kommersielle TV-periferien, nærmere bestemt TV3s TV6. En trist konsekvens av dette er at Montages Oscar-vake på Gimle utgår- og hovedstadens filminteresserte blir stående uten tilbud om å se Oscar på lerretet. Det synes vi er trist.
Men tross en blødende filmindustri og synkende seertall, så innehar Oscar-akademiet en definisjonsmakt ingen andre forunt over hva kvalitetsfilm er, hvilke historier som er viktige, og hvem som bør fortelle dem. Og før mange av oss skamløst lar oss forføre av hva den røde løperen tryller frem av uforståelige stylingvalg (min guilty pleasure her er soleklart Inger Merete Hobbelstads blogging av kjolene), pute-TV-spøker og snørrete takketaler, vil vi her i Filmamasoner plante noen tankekors omkring kvinnenes rolle i verdens største prisutdeling.
Ellen DeGeneres er vert for årets Oscarutdeling.
Akademiets medlemmer, som er de som stemmer frem disse filmene, består av 77% menn. Medianalderen er 62, og 94% av medlemmene er hvite. Det bør ikke være kontroversielt å hevde at dette vil ha noe å si for hvilke filmer som blir nominert.
At det er et horribelt underskudd av kvinnelige regissører generelt i bransjen er gammelt nytt, men at de er SÅ underrepresentert at bare fire kvinner opp igjennom historien har blitt nominert(!) for beste regi, er en sannhet med modifikasjoner. Katheryn Bigelow er den eneste kvinnen av 86 vinnere. Det henger ikke på greip, men greit, dette visste dere. Andre fakta de fleste vet, eller bør vite: Gjennomsnittsalderen for kvinnelige vinnere av Oscar for beste skuespiller er 31, mens den er 43 for menn. Kvinnelige skuespillere som vinner Oscar tjener dramatisk mye mindre på en slik pris i form av økt honorar i etterkant, enn hva mannlige skuespillere gjør. Og så videre.
En artikkel denne uka i New York Times viser derimot til ny kunnskap for de fleste. Ved å gå gjennom antall minutter nominerte mannlige hoved og bi-roller befinner seg på lerretet i forhold til sine kvinnelige nominerte kolleger, fant de at de kvinnene er i gjennomsnitt 27 minutter mindre å se enn mennene. Fjorårets ratio var ennå verre. Hvorfor er det slik? Forklaringen mener de å finne i hvilke type historier menn og kvinner har sine respektive hovedroller i. Mannlige hovedroller tenderer til å være historier hvor mannen er protagonisten vi ser alt gjennom- vi opplever hans syn og opplevelser av verden. Kvinnelige hovedroller tenderer derimot til å være melodramaer, der hovedrollen fungerer som en link mellom ulike historier og subplot. Dermed mindre tid på lerretet. De blir altså typisk castet i ulike sjangre.
En annen artikkel i Newsweek denne uka gjør et annet interessant poeng. Av årets ni nominerte filmer for beste film, har kun tre av dem kvinnelige hovedroller. Likevel er det fem nominerte kvinner for beste hovedrolle – altså er to av disse fra filmer som ikke er nominert for Beste Film, nemlig Blue Jasmine og August: Osage County. Til sammenlikning er samtlige roller nominert for beste mannlige hovedrolle å finne blant de ni nominerte filmene for Beste Film. Dette illustrerer en generell tendens. Statistikken viser at en mye høyere andel av mannlige skuespillere blir nominert for roller de har i filmer som er nominerte for Beste Film, enn kvinner. Kvinnene blir altså nominert for sine roller, men filmen de spiller i blir oftere ansett som ikke god nok for nominasjon til Beste Film.
Ikke nominert: August, Osage County
Artikkelforfatteren gir to mulige grunner til dette: den ene er at det rett og slett finnes færre gode kvinnelige roller å velge blant, slik at flere kvinnelige skuespillere søker mer spennende roller i filmer med lavere profil. Men mer interessant er den andre grunnen: at dette sier noe om hvilke typer historier akademiet (og Hollywood) foretrekker. Gjennomgangen av statistikken fra den spede starten og fram til i dag taler sitt klare språk om at mannsdominerte historier oftere vinner, noe som igjen forteller noe om hvilke historier akademiets medlemmer mener det er verd å fortelle. Som artikkelforfatteren selv skriver:
It’s not enough to just beef up roles for women in the types of stories Hollywood already esteems. We need a broader definition of what makes a great story in the first place.
Med dette in mente ønsker vi alle en god Oscar-natt!
——–
Les også: Filmens førstedamer
