Tidenes kvinnebedårer feiret nylig 50 år på det store lerretet, og på fredag kommer nyeste film i serien – Skyfall med Daniel Craig i hovedrollen. Vi tok en prat med Bond-ekspert Morten Steingrimsen om James Bond og damene hans.
Mange av oss har nok lett for å tenke på Bond-damene som pene bikinidamer uten stort mer å spille på. Morten Steingrimsen er derimot ikke i tvil om at Bond-filmene har spilt en essensiell rolle i fremveksten av sterke kvinnekarakterer på det store lerretet.
– Det var særlig på 60- og 70-tallet at det ble rettet kritikk mot Bond-filmene for at de kvinnelige karakterene ikke hadde noen egen funksjon i historien som utspilte seg. Men når de første filmene kom, var det en helt ny type kvinnerolle man ble presentert for, forklarer Steingrimsen.
– På en måte var det en videreutvikling av de kvinnelige karakterene fra noir-filmene, og man ser at mange av Bond-kvinnene får en veldig makt over James Bond.
– Hvordan har Bond-kvinnene forandret seg opp mot vår tid?
Ikke bare damer som viser hud
– De har unektelig forandret seg ganske mye, og i nyere tid er det langt mer selvstendige karakterer vi møter, som også har tydeligere funksjoner i filmene. Mange av Bond-kvinnene har ganske like egenskaper som Bond selv, og er mer likestilte med ham sånn sett. Men på lik linje som at heftige locations og mye action er selsagte deler av Bond-universet, hører det også med at James Bond som konspet skal være sexy, og det i seg selv er ikke nødvendigvis noe negativt. Også måten man viser fram dette på har forandret seg. Se bare på en av de mest kjente scenene fra Dr. No, den første Bond-filmen, hvor man ser Ursula Andress stige opp av havet i bikini, i forhold til en ganske lignende scene i Casino Royale hvor Daniel Craig kommer opp av vannet.
– Kan du si noe mer om hva slags egenskaper de mer moderne Bond-kvinnene deler med James Bond?
Judi Dench som M
– Naomie Harris sin rolle i Skyfall er jo et veldig godt eksempel. Hun er feltagent, og har en veldig lik offisiell stilling som Bond har. Hun er en actionhelt, og ville aldri kunne gjort noen bimbo-rolle.
– Men en annen kvinnelig karakter som har lett for å bli oversett, er Judi Dench’s M. Hun er kanskje ikke Bond-kvinne på samme måte som de andre, men hun er en viktig kvinne og karakter i Bonds univers. Hun har vært med i mange filmer, og i de nyere har hun nærmest en slags morsrolle overfor Bond – i at hun er veldig myndig og har mye makt. M er en karakter som er viktig å huske på i denne sammenhengen.
– Hva med Moneypenny, den evig ventende sekretæren til Bond?
– Vel, Moneypenny er hvertfall ikke kun hjemmeværende, som fortsatt var veldig vanlig når de første Bond-filmene kom ut. Hun er heller ikke en bimbo-type, men fungerer heller som et stabilt holdepunkt for Bond. Flørtingen mellom dem blir også langt mer tullete jo lenger ut i filmserien man kommer. Nå har dessverre ikke Moneypenny vært med i de siste to filmene, og det er uklart om hun kommer til å være med videre.
– Vi får håpe det! Jeg er også nysgjerrig på skuespillerne som besetter de kvinnelige karakterene i Bond-filmene. Sliter de for eksempel med å bli tatt på alvor i andre roller i etterkant?
– Vel, de må jo selvfølgelig velge sine roller med omhu, som de fleste skuespillere må. Men det er en økende trend at filmskaperne satser på anerkjente skuespillere, og ikke bare en forsterkning av “Bond-babe” stereotypen. Det er ikke sånn at det bare er Bond som er helten som redder damer i nød. De hjelper også ham, og de bidrar til å vise fram forskjellige sider av karakteren Bond. Det er generelt langt mer bredde i hva slags skuespillere som er med nå, og dermed hva slags karakterer vi møter. Bond-filmene kan også fungere som springbrett for mange skuespillere; Judi Dench var for eksempel et relativt ubeskrevet blad før Goldeneye, og har blitt veldig kjent i ettertid.
– Hva med målgruppa til James Bond? Er det kun guttefilmer eller er det noe for alle?
– Jeg mener at Bond-filmene egentlig appellerer til alle, det er ikke utelukkende guttefilm bare fordi det er actionpreget. Etter en periode med tydelig harry-stempel begynner også filmene å bli mer aksepterte i mainstreamen, hvilket fører til at de treffer et langt bredere publikum. Nå har jo også Skyfall fått en Oscar-vinnende regissør, så det er en mye bredere målgruppe nå enn tidligere.
– Til slutt: hva er din egen favoritt blant Bond-filmene?
– Når Goldeneye kom i 1995 var det en veldig stor filmopplevelse, jeg hadde aldri sett noe lignende før. Denne filmen vekket filminteressen min, og jeg ble også interessert i bøkene om Bond, og hele Bond-universet. Siden den gang har jeg nok sett hver av filmene omtrent 25 ganger. Generelt er Bond-karakteren i seg selv veldig spennende, og det er hele tiden nye ting som blir tilført de tradisjonelle formlene. Bond-filmene tar opp og speiler tidstypiske temaer, men går ikke over til å være samfunnskritiske. Det er veldig sammensatte filmer, og det er derfor de fortsetter å være så fascinerende.
Skyfall har kinopremiere 26. oktober!
Naomie Harris tøffer seg i Skyfall
