Filmamasoner var invitert på den fjortende Far East Film-festivalen i Udine i Italia. Med et særdeles sterkt program, viste det seg dessverre at kvinneandelen i Øst-Asiatisk film fortsatt er altfor lav.
Far East Film i Udine i Italia gikk i sitt fjortende år mellom 20-28. april. Hele verdens Asia-cineaster var samlet over åtte dager, med et program bestående av 62 filmer. Festivalen har siden oppstarten i 1999 formidlet det beste fra den asiatiske filmfronten, med hovedfokus på land som Sør-Korea, Japan, Kina og Hong-Kong. Festivalen er kjent for sin vennlighet, intimitet og gode festivalstemning der festivalgjengere, gjester og regissører kommer sammen i en uformell tone.
Med kun étt visningsted, Teatro Nuovo Giovanni, var filmene tettprogrammert, slik at man i teorien kunne få med seg absolutt alt. Foruten filmprogram, bestod festivalen av daglige foredrag med regissører og gjester, en produsentworkshop, aktiviteter som spill, konserter og cosplay. Dette befester at Far East Film ønsker å være mer enn en filmfestival, men også en kulturbegivenhet i den lille byen Udine, to timer unna Venezia.
Festivalen var en stor suksess med fulle saler på hver eneste visning. Til tross for finanskrise og en hard økonomisk situasjon i Italia, la det ikke en demper på hverken stemningen eller aktivitetene.
Festivalens leder, Sabrina Barachetti, strålte av optimisme på scenen hver gang hun introduserte en festival- eller verdenspremiere for sitt publikum.
Kvinneandel
Årets festival hadde Sør-Korea som fokusland. Under festivalen ble sideprogrammet Korea – the darkest decade, vist. Ti filmer fra Sør-Koreas 1970-tall, samt en egen bok ble utgitt for denne anledningen. Det øvrige programmet bestod av film fra det moderne Sør-Korea, Japan, Filippinene, Kina, Hong Kong, Malaysia, Indonesia, Singapore og Taiwan. Av programmet på 62 filmer, var det kun fem filmer med kvinnelige regissører. Disse filmene var Rent a cat av Okigami Naoko, Already Famous av Michelle Chong, It Gets Better av thailandske Tanwarin Sukkhapisit, Songlap av Fariza Azlina Isahak og mokumentaren Six Degrees of Seperation from Lilia Cuntapay av Antoinette H. Jadaone. Sistnevnte film fra Filippinene, var dessuten Far East Films avslutningsfilm og både Antoinette H. Jadone og filmens stjerne Lilia Cuntapay gjestet festivalen. At kun fem kvinnelige regissører var representert i et program på 62 filmer (som også inkluderte kortfilmer og retrospektiv), befester det faktum at det ikke er mange kvinner som lager film i Øst-Asia. I allefall ikke i et slikt omfang at filmene spilles på de internasjonale filmfestivalene.
Okigami Naokos film Rent A Cat er alikevel en film vi kan trekke frem fordi den har fått en del oppmerksomhet tidligere. Filmen ble tidligere i år vist på Berlinalen, og er blitt solgt til flere territorier utenfor hjemlandet Japan. Okigami Naoko er ikke en ukjent regissør for et norsk publikum, hennes film Briller fra 2007 har både gått på kino og blitt distribuert på DVD, med moderat suksess.
Om vi får sett Rent a Cat på norske kinoer, gjenstår å se. Filmen fortsetter å få internasjonal oppmerksomhet, og det er ikke utenkelig at den senere blir distribuert i Skandinavia gjennom DVD-markedet.
Historiene
Selv om kvinneandelen var svakt representert i regi-leddet var alikevel kvinner godt representert som hovedroller i karakterdrevne filmer (se egen artikkel). Mange av inviterte gjestene var dessuten kvinnelige regissører, manusforfattere, produsenter og skuespillere. Støyduoen Tazio stod også på invitasjonslisten og var headlinere på FEFF Nights – festivalens egne konsert- og DJ-fester.
Det er flere filmer man kan trekke frem som “høydepunkter” med kvinnelige historier og noen av disse inkluderer It Gets Better, The River, Song of Silence, The Woman in the septic tank og Six Degrees of seperation from Lilia Cuntapay – filmer som alle fikk stor oppmerksomhet under festivalen. Flere av disse har også begynt å få oppmerksomhet i andre land, og kanskje kan det tenkes at noen av disse blir innslag hos Oslo Internasjonale Filmfestival senere i år. Historiene berørte på tematikker som transeksualitet, forhold til foreldre, kjærlighet og dødsfall m.m. Det var noe skuffende med et såpass omfattende program, at ikke flere av regissørene var kvinner, dette er en tendens vi har sett fra Asia de siste årene, noe som også gjenspeiles i hovedprogrammene på de mer konkurransedrevne internasjonale filmfestivalene. Japan er for eksempel et land som det er veldig enkelt å produsere film i, uavhengig av offentlig støtte og kontroll. Filmsystemet er også lagt opp slik på den måten, at man er sikret fra et økonomisk ståsted på grunn av de mange distribusjonskanalene. Hva som er grunnen til at det ikke er flere kvinnelige regissører fra land som Japan og Sør-Korea, er absolutt noe Filmamasoner ønsker å undersøke og komme tilbake til. Frem til da fremhever vi de få filmene som blir vist på festivaler, og som forhåpentligvis får et større publikum gjennom distribusjon i DVD-markedet. Flere av filmene på Far East Film har nettopp dette potensialet.
Antoinette H. Jadone og Lilia Cuntapay fra Six Degrees of Seperation from Lilia Cuntapay var inviterte gjester på Far East Film 2012.
Publikumsfestivalen
Far East Film er en festival som gjør det skarpt i programmeringen når det gjelder å programmere for sitt (allmenne) publikum. Det virker å være god stemning på hele arrangementet, noe som gir festivalbesøkeren lyst til å returnere til festivalen i mange år fremover. Har du lyst til å få en oversikt og holde deg oppdatert på det som skjer på den øst-asiatiske fronten, er dette uten tvil festivalen for deg. Filmene skifter fra å være dype til å være de mest kommersielle. Du får de mest komiske og sjangerdrevne filmene, og av og til får du de største produksjonene fra et spesifikt land. Far East Film byr på noe for enhver, og presenterer alle stiler som er typiske for den øst-asiatiske filmen. Men dette er i stor grad en publikumsfestival, for ønsker du å fordype deg eller få en innsikt i de viktigste nye strømningene innen den øst-asiatiske filmen fra et faglig eller filmkritisk perspektiv, er nok den Internasjonale Filmfestivalen i Rotterdam eller Berlinalen stedet for dette, og stedet å foretrekke. Alt i alt er Far East Film en festival man burde besøke minst en gang, og se om det har noe for seg. Festivalen dekker iallefall den øst-asiatiske filminteressen på et bredt nivå. Du kan være betrygget på at du har fått med deg det viktigste og mest omtalte på den asiatiske filmfronten etter at festivalbesøket er over.
