Det er mye som er interessant ved nordmenns forhold til den tsjekkisk-tyske eventyrfilmen Tre nøtter til Askepott fra 1974. Den har blitt en obligatorisk juletradisjon for mange i Norge og ble vist første gang i 1975, med Knut Risans transparente voice-over-narrasjon. Under et internasjonalt seminar om filmen arrangert ved Nasjonalbibliotket i Oslo den 15. desember påpekte også Sara Brinch, førsteemanuensis i medievitenskap ved NTNU, at den sterke og handlekraftige Askepott-heltinnen i denne filmatiseringen av eventyret har vært en viktig grunn til at filmen har blitt så populær i Norge. Tidsriktig for det tiåret filmen ble laget i, har Askepott en rekke feministiske trekk og det forekommer en opposisjon mot stereotype kjønnsroller både hos henne og prinsen.
Avviser prinsen
Eventyret om Askepott er kjent og kjært og finnes i så mange versjoner at det er vanskelig å snakke om noen original. Historien har også blitt filmatisert flere ganger, eksempelvis i Disneys versjoner fra henholdsvis 1950 og 2015. Historien har noen variasjoner, men er stort sett sentrert rundt et hovedplott om en foreldreløs ung kvinne som må jobbe som tjenestepike for sin egen stemor og stesøster etter sin fars død, hvorpå hun blir hjulpet av magiske krefter for å få gå på slottsball hvor prinsen blir forelsket i henne. Selv om Askepott må forlate ballett rundt midnatt, finner prinsen henne igjen via skoen hun mister på ballett, der hun er den eneste som har nette og små nok føtter til å passe i den. Så på tross av iherdig innsats fra ond stemor og søster for å hindre henne, får Askepott prinsen gjennom å være god og vakker. På mange måter skiller ikke Tre nøtter til Askepott seg så mye fra dette plotet, der Askepott er både vakker og snill, og blir hjulpet av magiske hasselnøtter for å ende opp med prinsen etter et slottsball. Men det er en påfallende mer feministisk tilnærming til eventyret i denne filmen, der Askepott avviser prinsen flere ganger inntil han evner å se henne både som en vakker kvinne, og som en sterk og flerdimensjonal person som måler seg med ham på flere områder.
En utradisjonell Askepott
I Tre nøtter til Askepott møtes Askepott og prinsen flere ganger før det store slottsballet. Første gang deres veier krysses er når prinsen drar på jakt i skogen. Heltinnen er i denne fortellingen, utradisjonelt nok, en like stor friluftsentusiast som prinsen, fordi hun har tilbrakt mye tid med sin avdøde far og lært å gå på jakt og å bli en dyktig rytter. Det første møtet med prinsen er heller ikke kjærlighet ved første blikk. Askepott blir jaget gjennom skogen av prinsen og to av hans venner etter å ha sabotert et blinkskudd under jakten deres. Når hun innhentes av de unge mennene og ikke kan unnslippe, bygger filmen opp under det ubehaget Askepott føler ved å bli trakassert og ydmyket av menn som tydelig utnytter at de er i flertall og overlegne både i alder, klasse og kjønn. Men på tross av den ufordelaktige situasjonen i hennes favør, greier hun fortsatt å forsvare seg verbalt og påpeker hvor latterlig det er at tre store, sterke menn føler seg så ovenpå fordi de overmanner det de selv omtaler som et ”barn”. Dette sier hun før hun med største letthet stikker av på hesten til prinsen, som selv stallguttene er redde for å håndtere. 
Det andre møtet med prinsen har mye av det samme utfallet, der Askepott crasher jaktturneringen til prinsen, utkledd som en mannlig jeger. Her overgår hun hans jaktferdigheter, der hun greier å nedfelle en falk ingen av mennene i skytterlaget greier å treffe.
Selv om hun mestrer tradisjonelt maskuline ferdigheter, er Askepott også svært feminin og en eventyrprinsesse med en forfengelig side. Eksempelvis får hun utelukkende antrekk fra de tre ønskenøttene og rir lykkelig til slottsballet i en rosa silkedrøm av en kjole, som toppes med bløtkakebrudekjolen hun ikonisk rir sammen med prinsen inn i horisonten med på slutten av filmen.
Å være feminin i denne versjonen av eventyret utelukker dermed ikke at man også er en aktiv og sammensatt protagonist, og bryter dermed med kjønnsstereotypien som ofte forekommer i eventyrfilmer med den vakre prinsessen som et passivt skjønnhetsobjekt.
En umoden prins
Også prinsens karakter i Tre nøtter til Askepott er mer sammensatt enn den blendavaskede prince charming som vi er vant til å se i andre versjoner av fortellingen. Istedenfor den idealiserte og endimensjonale heltefiguren man ofte finner i eventyrene, fremstår prinsen her som svært mennskelig og viser både umodenhet og usikkerhet. Prinsen unngår konsekvent å ta ansvar for sin utdannelse og fremtiden som monark, og er mer opptatt av å leve ut en eskapistisk ungkarstilværelse på jakt med kompisene sine. Oppførselen hans blir likevel forståelig sett i lys av at han lever under et konstant forventningspress fra faren, som virker skuffet over at sønnen ikke er en større kvinnebedårer og virker totalt uinteressert det i å skulle overta tronen en dag. Det hele topper seg i scenen der prinsen må stå alene midt i sirkelen av unge kvinner på ballet og velge ut en å danse med. Det er tydelig at han er alt annet enn komfortabel med situasjonen og han prøver etter hvert også å forlate ballett i protest – idet han beskriver det som en ”mannejakt” han ikke ønsker å være en del av. Sånn sett virker det som prinsen føler seg like fanget i de stereotype forventningene omverdenen stiller til ham som mann, som Askepott føler seg i forhold til forventninger til henne som kvinne. Og det er kanskje også nettopp opposisjon mot forventninger som forener de unge menneskene mot slutten av filmen.
Ikke bekreftelsesavhengig
Når prinsen til slutt erklærer sin kjærlighet til Askepott på ballet er det ikke et momentant ja han får. Handlekraftige Askepott står på sitt og minner ham på at han har glemt å spørre om også hun vil ha ham. Hun understreker dermed at hun er et selvstendig subjekt med en egen vilje og egne behov og at hun ikke er avhengig av en manns bekreftelse eller status. Det er først når prinsen greier å løse gåten hennes, og innser at hun også er den trassige jenta fra skogen og den dyktige jegermesteren, i tillegg til å være en vakker kvinne, at hun sier ja til frieriet hans. Askepott virker heller ikke som hun har noe imot at prinsen er usikker og forsømmer pliktene som adelig til fordel for å dra på jakt. 
De er i utganspunktet ganske like på dette området. Snarere enn en slutt der prinsessen får prinsen sin og de lever lykkelige i alle sine dager, virker det som om både Askepott og prinsen er klar over realiteten. De vet at de går til en person med både styrker og svakheter, og at attraksjonen ligger i motstanden de gir hverandre. Slik sett er kjærlighetshistorien i filmen en historie om møtet mellom likeverdige og likesinnede, der den kvinnelige protagonisten opplever å bli sett og elsket som en hel person og som den sterke kvinnen hun er.
Tre nøtter til Askepott vises på norsk fjersyn, julaften kl 11:00 på NRK 1.
