Ja visst gjør det vondt når knopper – og forstanden – brister. Siste dag i Helsinki ble en til dels forvirrende opplevelse, men ikke nødvendigvis dårlig av den grunn.
In Bloom (2013)
Tenåringsjentene Eka (Lika Babluani) og Natia (Mariam Bokeria) vokser opp i Tblisi, Georgias hovedstad, tidlig på 90-tallet. De går på en ungdomsskole lik andre ungdomsskoler, hvor guttene erter jentene og jentene løper supersinna etter guttene. Bestevenninnene holder seg for det meste for gode til den slags barnsligheter, og vil heller snakke om der forskjellige guttene som svermer for særlig Natia. De fleste er håpløse og kjedelige, men drømmeaktige og fjerne Lado er, selvfølgelig, annerledes. Han viser sine følelser for Natia ved å gi henne en pistol, så hun kan beskytte seg selv. Eka blir konsultert om hva en sånn gave kan bety, og hun konkluderer raskt med at “den gutten vil ikke at noe skal skje med deg. Han må virkelig elske deg”.
Vel, elske eller ikke elske, er man ikke i nærheten så går det ofte ikke den veien man vil. Snart må Natia finne ut av hva hun vil og hvem hun vil ha, og ikke minst blir det snart tydelig hva andre vil ha av henne. Eka blir stående litt på sidelinjen og se på venninnens noe brå overgang inn i voksenlivet – ikke helt ulikt en annen film anmeldt fra denne festivalen, Ginger & Rosa – men Eka står hele tiden ved venninnens side, og de hjelper hverandre gjennom hverdagens mer eller mindre dramatiske hendelser.
Filmen er skrevet og co-regissert av Nana Ekvtimishvili, og det er en fin helhet og samstemthet mellom manuset de unge skuespillerne har å jobbe med, og hvordan scenene og karakterene får utfolde seg på lerretet. At det er første spillefilm for dem begge, oppleves langt fra hemmende, men heller forfriskende. De leverer sterke og nære rolletolkninger. Kjemien mellom dem er også veldig god, og da er det slett ikke noe problem at hele filmen stort sett hviler på deres fire skuldre.
Bastards (2013)
Paris, det er kveld. En gråhåret mann stirrer ut på regnet gjennom et vindu, det er mørkt i rommet bak ham. I neste klipp ligger han på asfalten nedenfor, og politifolk dekker ham til med et teppe. Deretter går en ung dame naken gjennom gatene. Hvem er hun, hvor er hun på vei, hvorfor er hun naken? Eller, er hun kanskje ikke så ung allikevel? Er det ikke henne vi ser like etterpå, sammen med sin lille sønn, plutselig med begynnende rynker rundt øynene og betydelig nærmere middelalderen? Hva med hun som ligger på sykehus (eller det er vel en slags institusjon, selv om de også sier at de må operere på vaginaen hennes grunnet seksuell vold), er det også moren til den lille gutten? Nei, moren til hun på sykehuset kommer jo på besøk, hun er ikke så gammel. Er jeg en simpel rasist som ikke ser forskjell på disse brunhårede, brunøyde, smalfjesede franskdamene, eller har regissør Claire Denis bevisst forsøkt å forvirre meg? I så fall har hun lykkes. Hva med den røffe sjømannen, hvor kommer han inn i alt dette? Det sies at han blir kalt inn på land og til byen på grunn av familieanliggender, og han drar for å besøke hun som ligger på sykehus. Men han er tydeligvis ikke faren hennes, og han kjenner ikke hun med den lille gutten, og hvor er hun siste blitt av? Ok, hun har litt kortere hår, da kan man klare å skille henne fra de andre. Og moren til han lille gutten har noen føflekker i ansiktet, dessuten begynner hun å ligge med sjømannen. Men er det ikke også henne man ser i en stor seng med en gammel mann som ber henne om å runke ham? Hvorfor går hun plutselig gatelangs i en vid frakk midt på natta mens sønnen ligger hjemme alene og sover? Er den gamle mannen som vil bli runket, den samme som hoppet fra et vindu tidligere? Hvorfor finner kvinnen i frakk plutselig en gul sykkel i skogen mens hun er geleidet av politi, og hvor blir det av sykehus-jenta når hun forsvinner? Hvem jakter på hvem her, hvem er det som dukker opp for å slå ned sjømannen, hvem i helvete er de han drar for å finne på landet, og hva slags shady business er det egentlig de driver i låven sin? Hvorfor går det som det går, og hva er egentlig meningen med livet, mens vi er i gang?
Vil jeg egentlig anbefale filmen? Javisst, tiden fløy av gårde mens jeg forsøkte å forstå hva som egentlig foregikk. Når man klarer å skille karakterene fra hverandre er de ofte velspilte og fine og jeg ble ordentlig dratt inn i mysteriet på lerretet. Dessuten kan det jo hende at du er smartere enn meg, og kan komme tilbake og fortelle meg hva det hele egentlig handler om.
